27. feb, 2018

Vi har de bare til låns...

I dag fikk jeg den triste beskjeden om at Maud hadde sovnet stille inn. Hun tok med seg en bit av hjertet mitt, men jeg vet hun vil passe godt på det. Jeg trodde at Maud var en "once in a lifetime " hund, men hun ga sitt herlige gemytt, arbeidsglede og glede videre til sine avkom. Jeg er sikker på at alle som møtte denne jenta husker henne. En hale som alltid logret, og en personlighet som ikke vokser på trær. Maud har de siste årene nytt livet som pensjonist hos en fantastisk familie som har gitt henne all den kjærligheten hun fortjener.
Et hjerte av gull har sluttet å slå, men himmelen har fått en skinnende stjerne.